De store norske spissgattere

Av Chris Ennals

 

Det var på en 19.5 spissgatter at min sønn Peter lærte å seile som tenåring. Tyve år senere tok han steget opp til en 12 meter spissgatter, LE, som han kjøpte fra Karl Høie. Karl hadde seilt båten i 45 år, og hadde satt båten i skikkelig god stand. Peter måtte selge sin kjære 10 meter GAVOTTE til å finansiere kjøpet; på grunn av familieforøkelse trengte han en solid, bred og trygg familiebåt med pålitelig motor.

 

Begge båter har en veldig lang historie, de er nesten like gamle, fra 1917 og 1919. Jeg ønsker her å belyse spesielt Peter’s nåværende båt, spissgatteren LADY ex LE, hennes søsterbåt SKØIERN ex MARS, og nevner andre store norske spissgattere bygget i samme epoken.

 

Hvis man ønsker å forstå hvordan båttypen spissgatter utviklet seg, er det bare å lese Alf Bøe’s grundig beretning, publisert 3-4 år siden som en lang kapittel i boken ”Smått og godt til ankerdrammen” (Flyt Forlag, www.flyt.no.) Alf var inspirert av sin elskede 50 kvm spissgatter OVER ÆVNE II, sannsynligvis konstruert av W. Schulz. Alf starter sin beretning i 1914, så at han ikke inkluderer STORM konstruert og bygget av Christian Jensen, og ferdig 1913. STORM, l3 meter omtrent, er såpass bred og solid som tenkes kan, nesten skøyteaktig. Jeg må nevne underveis at Bråthen brødrene, som eier båten, har nå kartlagt hele historien til STORM; Anders Jahre er den mest kjent tidligere eier. Men de to store 12 meter spissgattere ferdig i våren 1914, bestilt av Erpecom familien fra Bergen og konstruert av en ung Bjarne Aas, er med i Alf Bøe’s historisk introduksjon. Alf mener at deres skrogform reflekterer en utvikling fra Colin Archer’s lystseiler MARIE, bygget i 1899.

 

Et annen viktig moment som forklarer starten på 1914 var at den såkalt ”spidsgatter komite” opprettet av KNS i 1912 og som til slutt skapte brudulje mellom Johan Anker og Christian Jensen (se KL nr. 15), annonserte nye måleregler som skulle gjelde fra 1. februar. Hensikten var å opprette 80, 60 og 40 kvm spissgatterklasser. Alf Bøe leder oss trygt gjennom utviklingen av disse klassebåter, og den senere mest populær 19.5, i sin artikkel.

 

Men tilbake til de 2 tolvmetere, med første navn ULL II og RAAK. De stilte til start i Europa Uken 1914, riktignok i egen spissgatterklasse. Etter første verdens krig var over i 1918 kappseilte de i regatta mot de andre hekke 12 metere, som eksempel i KNS landsregatta ved Arendal, 10-13 juli 1919. På denne tidspunkt RAAK het ULABRAND IV, eiet av grosserer A. Rantzau Baltzersen, mens ULL II tilhørte skipsreder O. Grolle Olsen fra Bergen. ULL II er ikke lenger i live, så vidt jeg vet, men i 1990-tallet var RAAK  kjøpte tilbake til Norge, fra Danmark, av Kjell Normann Andersen som restaurerte henne tilbake til fordomsprakt (se KL nr.10), og hun seilte som en drøm i Europa Uke 2000.

 

I 1918 publiserte SEILADS en liste over nybygg i de 80, 60 og 40 kvm klasser (som etter hvert får sine seilarealer redusert), og i nr. 30, 13. november 1918, altså bare 2 dager etter krigen var slutt, finner vi en notis: ”Hos Jørgensen og Vik, Grimstad, bygges en 12 meter spissgatter av furu og ek paa jernkjoll for ingeniør Viktor Mohn, Drammen, og en 12 meter spissgatter efter samme maal som ovenstående for skibsreder Einar Bruusgård, Drammen. Begge båter er tegnet av Christian Jensen.”

 

Så langt har vi derfor 3 store spissgattere konstruert av Jensen, 2 konstruert av Bjarne Aas, og forresten har jeg en interessant opplysning om den svær spissgatter konstruert av Johan Anker i 1917. Den står i listen på slutten av boken ”Johan Anker, linjenes mester”. Der er den kalt NEPTUN, med bestiller A. Kloumann og bygningsted Sogn. Totallengde er 18.60, bredde 4.95, og seilareal hele 326 kvm!  Helt tilfeldigvis fant jeg følgende notis i SEILAS 15. desember 1920: ”I forrige uke blev Aslak Hansens baatbyggeri paa Framnæs ved Holmestrand ødelagt ved brand. Blandt disse (båtene som brant opp) var direktør Mandrup Abels store 15 meter spissgatter HAV ( i KNS register N.N.) som er konstruert av ing. Johan Anker og bygget av direktør Abel selv i Høyanger i Sogn. Saavel dette store, prægtige fartøi som flere mindre brændte helt opp”. Det er også et bilde av båten, som levde bare 4 sommere. Den må være den samme spissgatter som NEPTUN, men tidspunkt for eier/navnskifte er ikke helt klar for meg.

 

I  KNS årsbok 1919 er Bruusgård’s spissgatter først registrert og kalt MARS, med total  lengde 14.56 og bredde 3.60. I årsbok 1920 kommer første registrering av Mohn’s spissgatter kalt LIV, med total lengde 14.65 og bredde 3.65 – altså Peter’s båt er litt større! Begge båtene kommer under kategorien 11-12 seil-lengder.

 

De nåværende franske eiere av MARS båten, som idag heter SKØIERN, Patrick Chalmeau og Anne Marie Della Casa, har sendt meg flere nyttige opplysninger fortalt av Einar Bruusgård jr., født 1909, som i sin tid var en velkjent skiløper for Norge. Ingeniør Mohn og Bruusgård sen.var venner i Drammen. Einar Bruusgaard sen.(1882-1957)var skipsreder med utstrakte forbindelser til Fjerne Østen. Sannsynlig var de to søsterbåtene bygget ned i Grimstad fordi Chr. Jensen var fremdeles opptatt med etterdønninger fra MAUD og VESLEKARI, eller hadde ikke plass nok på Vollen. Patrick og Anne Marie hadde også fått opplyst at deres båt som ny kostet 45.000 kr, mye penger i 1918-1919. MARS var alltid brukt for cruising og hadde ingen motor. Som ”tug” hadde Bruusgaard en fin mahogni dingy med utenbordsmotor som var aldri noe tess! Båten var basert på Husø nær Tønsberg, tross at Bruusgaard bodde i Drammen. I 1934 var båten solgte videre for bare 8000 kr, fullt utstyrt.

 

Jan Haugerud har fulgt båtens videre historie i sin Lloyds Register. Båten het CORSAR II en stund, fra 1937 har båten hjemmehavn i Le Havre, etter krigen andre steder i Frankrike med flere eiere. Patrick og Anne Marie er ekte vikinger, som har seilt båten opp fra Marseille, over til Irland, Skottland og nå overvintrer båten i Lofoten. De har et mål til å seile til Svalbard med båten denne sommer.

 

LADY har hele tiden vært i Norge. Etter at Mohn flyttet til Sarpsborg, solgte han båten.

Bildet av henne i KL nr.11 daterer fra Fredrik Hegges tid som eier 1925 – 1929. Hegge hadde vært medlem i KNS siden 1889 og var apotekar. Han kalte båten LADY III. Så kommer båten til Sandefjord. Fru Ingrid Christensen, medlem i KNS siden 1924, kjøpte båten og kaller henne PANSY. Fru Christensen var litt av en dame, gift med skipsreder Lars Christensen, en storhet i hvalfangst, selvfølgelig fra Sandefjord. Hun nemlig seilte til Antarktis med sin mann,  og en del av kysten der borte er nevnt etter henne: ”Ingrid Christensen Kyst”. Hennes mann ble syk etter hvert og kunne ikke tåle en norsk vinter, bodde i Florida men kom hjem til fruen i sommermånedene. Familien beholdt PANSY frem til 1956. Under kategorien 12 sm eller sl (KNS årbøkene 1956 og 1958) finner vi båten eiet av Johan Einar Jonsgar av Bergen. Han var trolig eier inntil Karl Høie i 1961 kjøpte båten, som nå trengte mye restaurering. Karl Høie skulle bruke LE for havseilas, og med Cecil Chr. Stephansens tegninger var ganske store forandringer gjennomført, spesielt på dekket. Hver vinter var båten i sitt eget hus hos Hansen og Arntzen i Stathelle. I dag er hun utstyrt med en særdeles sterk Mercedes maritimt motor.

 

Vi kan til slutt si at disse fire store spissgattere har vært heldige til å være i så god stand i dag, og deres respektive 100 års jubileer kan håpentligvis trygt feires i de nærmeste årene. Det var nesten mulig å arrangere et treff mellom LADY og SKØIERN, etter adskillelsen alle disse årene, fordi SKØIERN gjestet Vestlandet og Sørlandet i sommer 2008. Men vi fikk vite om det for sent!

img037img036img035